Ny narkotikapolitikk med Willy Pedersen

Tirsdag 24. august var det debatt med temaet «Mot en ny narkotikapolitikk?» på Chateau Neuf i Oslo. I panelet satt Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og tilhenger av legalisering av cannabis, Åslaug Haga, medlem av Stoltenberg-utvalget, Marit Myklebust, medlem av Stoltenberg-utvalget og leder for gatehospitalet i Oslo og Knut Reinås, leder av Forbundet Mot Rusgift (FMR) og Anette Gultvedt, leder av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Panelet. Fra venstre: Reinås, Pedersen, Gultvedt, Haga og Myklebust. Foto: På Høy Tid (CC-by-sa 3.0)

Til å begynne med fikk hver deltaker noen minutter til å presentere sine tanker rundt utviklingen i narkotikapolitikken, så kom en debatt deltakerne i mellom, og til slutt innspill fra publikum. Ordstyrer presenterte arenaen som norges frieste scene, og sa at tradisjonen er å klappe før noen snakker, og så kan man velge om man vil klappe eller ikke etterpå.

Debatten ble i stor grad fokusert rundt heroin og tungt rusavhengige, men etter press fra publikum og ordstyrer fikk man også noe cannabisdebatt. Det virket som det kun var Willy Pedersen som virkelig hadde innsett at brorparten av de som bruker cannabis ikke har noen problemer. Pedersen har forsket på cannabiskulturen i en årrekke, og har nylig kommet til at kriminaliseringen av cannabisbruk er feil. De andre deltakernes utsagn var preget av at de kun hadde møtt det lille mindretallet problembrukere i sitt arbeide, og inneholdt mye klassisk overdramatisering og frykt.

Frykten for bananskall
Gultvedt mener at hasj er farlig, selv om de fleste forskere i dag er enige om at det er mindre skadelig enn alkohol. Gultvedt sa videre at NNPF har en visjon om et narkotikafritt samfunn. Hun trakk fram problemungdom hun møter i jobben, og det virket ikke som hun innså at mangel på regulering og aldersgrense eller forbudet i seg selv skapte problemer for disse ungdommene. Den siste problemstillingen tok dog Willy Pedersen opp ganske grundig. Gultvedt viste i tillegg manglede kunnskaper om narkotika da hun påstod at det gikk an å ruse seg på tørkede bananskall – en velkjent, gammel myte.

Anette Gultvedt, leder i Norsk Narkotikapolitiforening. Foto: På Høy Tid (CC-by-sa 3.0)

Pedersen oppsummerte veldig greit, på en diplomatisk måte, hvordan det veldige fokuset på straff i narkotikapolitikken nå anses av flere og flere som et feiltrinn. Krigen mot narkotika er noe fremmed, som kommer fra Amerika, som vi nå er i ferd med å gå bort i fra. Han konstaterte at cannabis nå de facto er lovlig i både Nederland og California, og at det ikke har ført til noen vesentlig økning i bruk. Samtidig nevnte han at flere og flere land i Europa avkriminaliserte. Han ser for seg at cannabis vil avkriminaliseres i Norge ganske snart, og at det også etterhvert legaliseres, og han håpet debatten fortsetter allerede i høst. Pedersen fikk mye applaus.

Knut Reinås og Willy Pedersen. Foto: På Høy Tid (CC-by-sa 3.0)

Haga og Myklebust snakket stort sett om heroin og tunge rusbrukere. Myklebust hadde et interessant perspektiv, siden hun jobber med disse til daglig – hun fremhevet boligsituasjonen som det aller viktigste for denne hjelpetrengende gruppen, og ga oss et sjeldent blikk inn i de tunge rusavhengiges vansklige hverdag. Haga fortalte hva Stoltenberg-utvalget hadde lagt vekt på i forhold til denne gruppen, og sa at hun ikke forstod hvorfor ikke regjeringen virkelig tok tak i denne saken nå som rapporten forelo. Hun sa at det var opp til oss i salen å kreve at regjeringen gjør det, og at ingen skal undervurdere sin egen evne til å skape forandringer gjennom aktivisme.

Gultvedt virket som om hun på mange måter innså at det var på tide at politiet sluttet å straffe folk som ruser seg, men gjentok fortsatt mange urealistiske ambisjoner. Hun uttrykte på et tidspunkt, til applaus fra publikum at de ikke lenger ønsket denne oppgaven – at helsepersonell burde ta over. Reinås fremstod som en gammel, hyggelig bestefar, i toneleiet, men viste klart at han ikke har fulgt med i timen – flere ganger kom han med regelrette usannheter som i liten grad ga et nyansert bilde. Han har også begynt å ordlegge seg på samme måte som Arild Knutsen og reformbevegelsen, men legger diametralt motsatte holdninger bak, i noe som nærmest kan høres ut som et forsøk på å forvrenge terminologien.

Etter presentasjonen kom det spørsmål fra salen – noen av de mest interessante gikk på hvorvidt man har råderett over egen kropp, og forskjellen på bruk og misbruk. Jarle Fagerheim fra Ungdom for human narkotikapolitikk stilte spørsmål om regulering av narkotika. Anita Nyholt kom med spørsmål om medisinsk bruk av cannabis, og fikk et utfyllende svar fra Willy Pedersen. Mye tyder i følge Pedersen på at det er politisk vilje for medisinsk cannabis i Norge i forhold til enkelte lidelser slik som MS, tourettes og cellegiftpasienter.

Noe av det mest inspirerende i debatten var overnevnte Åslaug Hagas oppmaning til de i salen om å legge press på politikerne for å få en ny narkotikapolitikk. Det gjenstår å se både hva regjeringen gjør fremover, og hvordan debatten utvikler seg internasjonalt og her hjemme. Pedersen ser i hvert fall for seg en snarlig avkriminalisering av bruk av cannabis og annen narkotika, og en form for legalisering av cannabis i løpet av en 10-15-års-periode.

Del 2 av Willy Pedersens innlegg.

Lederen for Norsk Narkotikapolitiforening tror at man kan ruse seg på bananskall:

Åslaug Haga om politisk vilje i narkotikapolitikken:

Advertisements

Spørsmålsrunde med Thorvald Stoltenberg og NÅ-kampanjen på Stortinget

Tirsdag 22. juni ble det avholdt et åpent møte på Stortinget om den nye ruspolitikken arrangert av AUF i anledning NÅ-kampanjen som ønsker å fremme en mer åpen debatt om rusmidler. Det kom innspill både om legalisering av cannabis og medisinsk cannabis. I tillegg til Thor Erik Forsberg, var Thorvald Stoltenberg hovedinnleggsholder. Det var en runde med spørsmål, og en runde med noe lengre kommentarer. Tilstede i salen var ungdomspolitikere, representanter fra forskjellige rusorganisasjoner, avholdsbevegelsen, reformbevegelsen og andre interesserte.

Thorvald Stoltenberg

Thorvald holdt først et langt innlegg om tanken bak de foreslåtte tiltak, som klart viste hvordan rapporten på mange måter er et diplomatisk mesterstykke. Tanken er å utvide skadereduksjon samtidig som man reduserer kontrolltiltak og gir mer tillit og inkludering. Mange av Foreningen for human narkotikapolitikks viktigste ankepunkt har blitt hørt, for eksempel ønsket om lett tilgjengelig askorbinsyre og bedre inkludering.

Stoltenberg foreslår i korte trekk å opprette statlige sentre for rusavhengige med mottak både for familie, ungdom og brukere. Han ønsker en konsulent eller los som skal hjelpe hver enkelt bruker med medisinering og tiltak. I tillegg ønsker han flere konkrete endringer, slik som å sløyfe egenandelen for rusavhengige, utvide tilbud med sprøyterom, og starte forsøk med heroin. Thorvald bruker som argument at tiltaket er utprøvet med hell i andre europeiske land, og at det gjorde inntrykk på ham å møte brukere som var tilbake i arbeid og med familie etter å ha benyttet seg av ordningen.

Så kommer en kort runde med spørsmål. Flere av dem går på hvilken opplevelse han hadde av opplegget i utlandet og strukturen på det nye systemet. Thorvald forklarer hva han likte og ikke likte i utlandet, og forklarer enkelte detaljer nærmere.

Thor Erik Forsberg holdt etter spørsmålsrunden en god appell der han forklarer bakgrunnen for sitt engasjement for ruspolitikken: at han selv har brukt illegale rusmidler, at han er homofil, og at han har vært på et sykehus for epileptikere der området var gjerdet inn med piggtråd for «å verne samfunnet mot de farlige epileptikerne». Han forklarer at han har tro på at samfunnet i fremtiden ikke vil se med samme øyne på rusbrukere, akkurat som de ikke lenger har høy sikkerhet på slike sykehus.

Så kom det en runde med innlegg der folk fra salen kunne tegne seg og holde innlegg på syv minutter. Det kom innlegg fra folk med bakgrunn fra FHN, LAR, RIO, Klar og Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana. Fra de etablerte rusorganisasjonene ble det spurt forskjellige spørsmål som hadde som mål å få større klarhet i utvalgets innstillinger. En representant fra RIO holdt et av de første innleggene. Oddmund Harsvik fra KLAR holdt et innlegg der han uttrykte misnøye med heroinutdeling. Det var interessant å merke seg at de etablerte rusorganisasjonene og avholdsfolket fremstod som den tapende part – det var helt klart fra måten de uttrykte seg på og stemningen i salen at de er på vikende front i forhold til hva som er offisiell politikk i Norge. Enten må de forandre seg, eller så vil de forsvinne eller marginaliseres, var mitt inntrykk.

Sannheten er at vi alle er vinnere i denne saken, det er tross alt bedre villkår for medmennesker dette dreier seg om til syvende og sist.

Borge Andersen, medlem i FHN, spurte om det ikke var mulig å slette gjelden narkomane har og tilby dem bedre bolig enn hospits. Reformbevegelsen pekte altså på ytterligere forbedringer i forhold til inkludering.

Erlend Sand fra Unge Venstre fortalte hvordan deres organisasjon hadde blitt latterliggjort etter å ha foreslått heroinassistert behandling i sin tid, noe som viste hvor mange av forslagene som har blitt implementert i ruspolitikken som kommer fra Unge Venstre og hvor annerledes stemningen er nå.

Noe av det som brant seg sterkest fast i minnet denne kvelden var Stoltenbergs utsagn: «Vi bor i et land med ytringsfrihet, men vi må ikke ta den for gitt, og vi bør bli flinkere til å bruke den. En klok mann sa en gang, at først blir du ignorert, så sier de at du er gal, og farlig, men så går det en tid, og så finner du ikke lenger noen som er uenige med deg.»

Cannabis, medisinsk cannabis og Stoltenberg-utvalget
Anita Nyholt fra Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana hadde det viktigste innlegget i forbindelse med cannabis, som gjengis i sin helhet her:

«Jeg er en av initiativtakerne til Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana, som ble startet på Facebook for å samle støtte til kravet om regulering av det norske cannabismarkedet, bla med lovlige utsalgssteder og aldersgrense etter samme modell som er foreslått i Danmark, av bystyret i København.

Stoltenbergutvalgets «Rapport om narkotika» skiller ikke i mellom myke og harde stoffer, og det er varslet at det vil bli nedsatt et utvalg som skal utrede en reform etter portugisisk modell. Et kraftig signal om at lovlige utsalgssteder med norskprodusert hasj og marihuana fortsatt ligger et stykke frem i tid.

Derfor ønsker jeg å benytte denne anledningen, som privatperson, til å snakke for en gruppe mennesker, som ikke har noen organisasjon som kjemper for deres sak: De medisinske cannabisbrukerne.

I Stoltenbergutvalgets rapport står det «Hvorvidt et legemiddel anses å gi gode resultater er et forskningsspørsmål, ikke et moralsk eller politisk spørsmål». Jeg vil i den forbindelse nevne at den amerikanske legeforeningen (AMA) i fjor endret sin holdning til cannabis, og offentliggjorde at de (ut i fra nyere forskning) anser cannabis for å ha medisinske egenskaper.

De medisinske cannabisbrukernes behov vil ikke bli ivaretatt, om vi kun adopterer den portugisiske modellen. Dette fordi brukerne fortsatt kun vil ha det illegale markedet å henvende seg til, et marked hvor brukeren ikke engang vet hva de får.

Tsjekkia, Nederland, Canada og flere stater i USA har tilnærmet seg denne problematikken på annet vis, og løst det ved å tillate dyrking av inntil 6 planter til eget bruk. Om det ikke åpnes for dyrking til eget bruk, ønsker jeg å stille følgende spørsmål til det kommende utvalget:

Medisinske brukere som dyrker noen cannabisplanter i egen hage til eget bruk, og dermed unngår kontakt med kriminelle nettverk – skal disse virkelig straffes like hardt som dealerne de ønsker å unngå? Jeg håper at dette innspillet kan føre til en debatt om medisinsk bruk av cannabis, og hvordan man best ivaretar denne gruppens behov.»

Arild Knutsen fra FHN, Kristoffer Joner og Heidi Horgen

Etter Anita hadde snakket var det en tidligere rusavhengig som sa at hun antakelig ikke hadde begynt med opiater dersom hasj var legalisert – og som kraftig tok til orde for å skille mellom myke og harde stoffer.

Til slutt holdt Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk et innlegg der han takket Stoltenberg for mange gode forslag og for hans innsats for de rusavhengige.

Thorvald penset i løpet av møtet inn på mange tema, blant annet hvorfor sentrene skal ligge under staten og ikke kommunen – noe han forklarte med at det vil gi et mer konsekvent tilbud med mindre avvik. Han gjentok også sin tanke om at dagens lange skolegang ikke passer alle, og at det kan være noe av årsaken til at folk faller utenfor og får rusproblemer.

Noe som var spesielt flott var å se hvor mye engasjement en mer verdig og tolerant ruspolitikk har blant kvinner. Noe som nok en gang viser at reform er en humanitær sak.

Møtet var vellykket, men på mange måter ville det vært ønskelig dersom AUF gjorde ennå mer for å fortsette dialogen om rus. Det er viktig at dette gjennombruddet i tabuene om ruspolitikk blir utnyttet til fulle slik at flere kan ta et oppgjør med fordommer om rus og vi kan få en ordentlig endring i retning aksept og inkludering. Det er også viktig at man, slik både Riksadvokat Tor-Aksel Busch og Willy Pedersen har bedt om, tar den viktige debatten om legalisering av cannabis til rekreasjonell og medisinsk bruk. Storberget har varslet at Pedersen vil bli spurt om å være med å vurdere alternativer til straff, så det er lov å håpe på et positivt utfall selv om det er mange skjær i sjøen.

Stor interesse for ny ruspolitikk
Thorvald penset inn på mange tema, blant annet hvorfor sentrene skal ligge under staten og ikke kommunen – noe han forklarte med at det vil gi et mer konsekvent tilbud med mindre avvik. Han gjentok også sin tanke om at dagens lange skolegang ikke passer alle, og at det kan være noe av årsaken til at folk faller utenfor og får rusproblemer.