Spørsmålsrunde med Thorvald Stoltenberg og NÅ-kampanjen på Stortinget

Tirsdag 22. juni ble det avholdt et åpent møte på Stortinget om den nye ruspolitikken arrangert av AUF i anledning NÅ-kampanjen som ønsker å fremme en mer åpen debatt om rusmidler. Det kom innspill både om legalisering av cannabis og medisinsk cannabis. I tillegg til Thor Erik Forsberg, var Thorvald Stoltenberg hovedinnleggsholder. Det var en runde med spørsmål, og en runde med noe lengre kommentarer. Tilstede i salen var ungdomspolitikere, representanter fra forskjellige rusorganisasjoner, avholdsbevegelsen, reformbevegelsen og andre interesserte.

Thorvald Stoltenberg

Thorvald holdt først et langt innlegg om tanken bak de foreslåtte tiltak, som klart viste hvordan rapporten på mange måter er et diplomatisk mesterstykke. Tanken er å utvide skadereduksjon samtidig som man reduserer kontrolltiltak og gir mer tillit og inkludering. Mange av Foreningen for human narkotikapolitikks viktigste ankepunkt har blitt hørt, for eksempel ønsket om lett tilgjengelig askorbinsyre og bedre inkludering.

Stoltenberg foreslår i korte trekk å opprette statlige sentre for rusavhengige med mottak både for familie, ungdom og brukere. Han ønsker en konsulent eller los som skal hjelpe hver enkelt bruker med medisinering og tiltak. I tillegg ønsker han flere konkrete endringer, slik som å sløyfe egenandelen for rusavhengige, utvide tilbud med sprøyterom, og starte forsøk med heroin. Thorvald bruker som argument at tiltaket er utprøvet med hell i andre europeiske land, og at det gjorde inntrykk på ham å møte brukere som var tilbake i arbeid og med familie etter å ha benyttet seg av ordningen.

Så kommer en kort runde med spørsmål. Flere av dem går på hvilken opplevelse han hadde av opplegget i utlandet og strukturen på det nye systemet. Thorvald forklarer hva han likte og ikke likte i utlandet, og forklarer enkelte detaljer nærmere.

Thor Erik Forsberg holdt etter spørsmålsrunden en god appell der han forklarer bakgrunnen for sitt engasjement for ruspolitikken: at han selv har brukt illegale rusmidler, at han er homofil, og at han har vært på et sykehus for epileptikere der området var gjerdet inn med piggtråd for «å verne samfunnet mot de farlige epileptikerne». Han forklarer at han har tro på at samfunnet i fremtiden ikke vil se med samme øyne på rusbrukere, akkurat som de ikke lenger har høy sikkerhet på slike sykehus.

Så kom det en runde med innlegg der folk fra salen kunne tegne seg og holde innlegg på syv minutter. Det kom innlegg fra folk med bakgrunn fra FHN, LAR, RIO, Klar og Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana. Fra de etablerte rusorganisasjonene ble det spurt forskjellige spørsmål som hadde som mål å få større klarhet i utvalgets innstillinger. En representant fra RIO holdt et av de første innleggene. Oddmund Harsvik fra KLAR holdt et innlegg der han uttrykte misnøye med heroinutdeling. Det var interessant å merke seg at de etablerte rusorganisasjonene og avholdsfolket fremstod som den tapende part – det var helt klart fra måten de uttrykte seg på og stemningen i salen at de er på vikende front i forhold til hva som er offisiell politikk i Norge. Enten må de forandre seg, eller så vil de forsvinne eller marginaliseres, var mitt inntrykk.

Sannheten er at vi alle er vinnere i denne saken, det er tross alt bedre villkår for medmennesker dette dreier seg om til syvende og sist.

Borge Andersen, medlem i FHN, spurte om det ikke var mulig å slette gjelden narkomane har og tilby dem bedre bolig enn hospits. Reformbevegelsen pekte altså på ytterligere forbedringer i forhold til inkludering.

Erlend Sand fra Unge Venstre fortalte hvordan deres organisasjon hadde blitt latterliggjort etter å ha foreslått heroinassistert behandling i sin tid, noe som viste hvor mange av forslagene som har blitt implementert i ruspolitikken som kommer fra Unge Venstre og hvor annerledes stemningen er nå.

Noe av det som brant seg sterkest fast i minnet denne kvelden var Stoltenbergs utsagn: «Vi bor i et land med ytringsfrihet, men vi må ikke ta den for gitt, og vi bør bli flinkere til å bruke den. En klok mann sa en gang, at først blir du ignorert, så sier de at du er gal, og farlig, men så går det en tid, og så finner du ikke lenger noen som er uenige med deg.»

Cannabis, medisinsk cannabis og Stoltenberg-utvalget
Anita Nyholt fra Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana hadde det viktigste innlegget i forbindelse med cannabis, som gjengis i sin helhet her:

«Jeg er en av initiativtakerne til Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana, som ble startet på Facebook for å samle støtte til kravet om regulering av det norske cannabismarkedet, bla med lovlige utsalgssteder og aldersgrense etter samme modell som er foreslått i Danmark, av bystyret i København.

Stoltenbergutvalgets «Rapport om narkotika» skiller ikke i mellom myke og harde stoffer, og det er varslet at det vil bli nedsatt et utvalg som skal utrede en reform etter portugisisk modell. Et kraftig signal om at lovlige utsalgssteder med norskprodusert hasj og marihuana fortsatt ligger et stykke frem i tid.

Derfor ønsker jeg å benytte denne anledningen, som privatperson, til å snakke for en gruppe mennesker, som ikke har noen organisasjon som kjemper for deres sak: De medisinske cannabisbrukerne.

I Stoltenbergutvalgets rapport står det «Hvorvidt et legemiddel anses å gi gode resultater er et forskningsspørsmål, ikke et moralsk eller politisk spørsmål». Jeg vil i den forbindelse nevne at den amerikanske legeforeningen (AMA) i fjor endret sin holdning til cannabis, og offentliggjorde at de (ut i fra nyere forskning) anser cannabis for å ha medisinske egenskaper.

De medisinske cannabisbrukernes behov vil ikke bli ivaretatt, om vi kun adopterer den portugisiske modellen. Dette fordi brukerne fortsatt kun vil ha det illegale markedet å henvende seg til, et marked hvor brukeren ikke engang vet hva de får.

Tsjekkia, Nederland, Canada og flere stater i USA har tilnærmet seg denne problematikken på annet vis, og løst det ved å tillate dyrking av inntil 6 planter til eget bruk. Om det ikke åpnes for dyrking til eget bruk, ønsker jeg å stille følgende spørsmål til det kommende utvalget:

Medisinske brukere som dyrker noen cannabisplanter i egen hage til eget bruk, og dermed unngår kontakt med kriminelle nettverk – skal disse virkelig straffes like hardt som dealerne de ønsker å unngå? Jeg håper at dette innspillet kan føre til en debatt om medisinsk bruk av cannabis, og hvordan man best ivaretar denne gruppens behov.»

Arild Knutsen fra FHN, Kristoffer Joner og Heidi Horgen

Etter Anita hadde snakket var det en tidligere rusavhengig som sa at hun antakelig ikke hadde begynt med opiater dersom hasj var legalisert – og som kraftig tok til orde for å skille mellom myke og harde stoffer.

Til slutt holdt Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk et innlegg der han takket Stoltenberg for mange gode forslag og for hans innsats for de rusavhengige.

Thorvald penset i løpet av møtet inn på mange tema, blant annet hvorfor sentrene skal ligge under staten og ikke kommunen – noe han forklarte med at det vil gi et mer konsekvent tilbud med mindre avvik. Han gjentok også sin tanke om at dagens lange skolegang ikke passer alle, og at det kan være noe av årsaken til at folk faller utenfor og får rusproblemer.

Noe som var spesielt flott var å se hvor mye engasjement en mer verdig og tolerant ruspolitikk har blant kvinner. Noe som nok en gang viser at reform er en humanitær sak.

Møtet var vellykket, men på mange måter ville det vært ønskelig dersom AUF gjorde ennå mer for å fortsette dialogen om rus. Det er viktig at dette gjennombruddet i tabuene om ruspolitikk blir utnyttet til fulle slik at flere kan ta et oppgjør med fordommer om rus og vi kan få en ordentlig endring i retning aksept og inkludering. Det er også viktig at man, slik både Riksadvokat Tor-Aksel Busch og Willy Pedersen har bedt om, tar den viktige debatten om legalisering av cannabis til rekreasjonell og medisinsk bruk. Storberget har varslet at Pedersen vil bli spurt om å være med å vurdere alternativer til straff, så det er lov å håpe på et positivt utfall selv om det er mange skjær i sjøen.

Stor interesse for ny ruspolitikk
Thorvald penset inn på mange tema, blant annet hvorfor sentrene skal ligge under staten og ikke kommunen – noe han forklarte med at det vil gi et mer konsekvent tilbud med mindre avvik. Han gjentok også sin tanke om at dagens lange skolegang ikke passer alle, og at det kan være noe av årsaken til at folk faller utenfor og får rusproblemer.
Reklamer

8 thoughts on “Spørsmålsrunde med Thorvald Stoltenberg og NÅ-kampanjen på Stortinget

  1. Godt spørsmål fra Anita,som stortingen bør ta opp til vurdering og gi aksept for,når denne saken kommer opp der til høsten…håper jeg…..

  2. Jeg synes det er flott at hedonist vs puritaner dikotomien legges i skapet til fordel for en humanistisk tilnærming og jeg synes det er flott, enn dog trist at det er LUHM som må trekke frem problemstillingen ‘medisinsk cannabis’.
    For med framstår Stoltenberg utvalget sitt arbeid som en potensiell løsning for dem med invalidiserende rusmiddelbruk, eller misbruk om du vil, men det kan ligge en aldri så liten katastrofe for dem som har cannaboskultur. Alternative straffereaksjoner og statistikker om dem kan manipuleres slik at det kan fremstå som om det er mange som ‘må oppsøke hjelp’ for sin omgang med cannabis. Avholdsorganisasjoner er historisk sett notoriske med fremstillinger av slike ‘halvsannheter’.
    Jeg mener det er på tide at leger begynner å skriver ut rekommandasjoner til cellegift pasienter som søker og dempe kvalme. Syntetiske cannabis medisiner holder desverre ikke mål, og marihuana har en så høy LD-50 at det er bare og sette igang drikking av cannabis te da det praktisk talt ikke vil være fare for liv eller helse vedrørende inntak, ja til og med en kraftig overdose vil være ‘en bagatell’.
    Tenk at kriminalistene synes at det er bedre at pasienter lider litt ekstra enn at man ‘signaliserer’ at cannabis har en terapeutisk virkning for alvorlig syke.

    Kom gjerne inn på norcan.org sitt forum om du lurer på hvordan cannabis ojle kan fremstilles, det er en egen tråd for medisinsk cannabis.

  3. Det merkelige er jo at cannabis i utgangspunktet var anerkjent som medisin, og ble solgt fritt på apotek. Men så ble det gjennom den internasjonale avtalen bestemt at det skulle reseptbelegges. Dvs at om man brukte cannabis uten resept så ble man straffet. Men cannabis kom aldri tilbake som medisin, den har bare vært tilgjengelig på svartebørsen, med alle de problemene det fører med seg.

    Portugalmodellen vil gjøre at de medisinske brukerne som kontakter/blir fanget opp av en nemd (beskrevet i Stoltenbergrapporten) vil få beskjed om at «det er greit at du bruker cannabis, vi ser at du ikke er en misbruker (misbruk i Portugal kobles tett opp mot økonomi – som igjen vil kunne gi et klasseskille) – men du må kontakte mafiaen for å få kjøpt det.» Det er jo galskap! Og kan løses veldig enkelt, ved å tillate dyrking til eget bruk.

  4. Anita Nyholt og resten av initiativtakerene til folkeaksjonen LUHM har klart noe som ingen tidligere har klart i kampen mot reformtilhengere av en mer rettferdig og human rusmiddelpolitikk. De har samlet flere folk rundt saken enn noen har klart tidligere i norge.

    Creds, dere gjør en strålende jobb. Anita er en kjempeflott talsperson for en viktig sak.

  5. Stoltenberg-utvalgets «Rapport om narkotika» gir viktige framskritt i de (til å gråte av dårlige) offisielle norske holdninger til rusmidler.

    Rapporten og holdningen er likevel preget av kontroll-tanken – at «Samfunnet» – som rapporten stadig viser til – skal «løse» rusbruk for «enkeltmennesker som trenger hjelp» pga. «narkotikamisbruk». Ensidig negativt beskrevet. Ikke et glimmer om at noen faktisk kan ønske å bruke noen av de vilkårlige «narkotika» til noe bra. Lite «brudd med den etablerte tenkingen» her, kun variasjoner over temaet: «Vi» skal kontrollere «dem».

    Alkohol holdes utenfor, og tanken om at bruk av andre rusmidler enn alkohol kan ha noe rent positivt ved seg nevnes ikke – ikke engang som spekulasjon om hvorvidt det kan være del av bakgrunn for den rikt utbredte rusbruken i Norge.

    Grunnforutsetningene rundt rusbruk – f.eks. menneskets gledessøking – nevnes ikke. Her skal man «helst fjerne – den trussel narkotika er for enkeltmennesker og for samfunnet». Opprinnelseshistorien til narkotikaforbudene nevnes ikke. Kun forbudenes resultater. Diskusjonen starter dermed først der rusbruk er etablert som «problem». Rapporten er til og med «illustert av brukere … med … rusproblemer». M.a.o: ‘Se! – så flinke de kan være…’. Nedlatende blir det likevel: «Rapporten vår handler om håp» for «hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få hjelp» – av «oss» som vet best hva de trenger, underforstått. Alt innenfor rammene av grunnforståelsen om at rusbruk «gjelder … giftens tyranni».

    «Krigen mot Narkotika» («War on drugs») ble lansert av den kriminelle USA-presidenten Nixon. Etter frigivelse av flere «Nixon-tapes» i 2002 ble det dokumentert at hensikten var å forfølge radikale mennesker, særlig krigsmotstandere. En yndlings-fellesnevner og kjær fritidsbeskjeftigelse blant fredselskerne var cannabis-bruk. Derfor startet Nixon og FBI en intensivert kamp mot cannabis-bruk. Det diskuterte de eksplisitt over telefon, på opptakene. At «Hasj skaper fred» skulle de ikke ha noe av. Siden Nixon og FBI ikke kunne argumentere for mer krig (Nixon vant valget i 1968 på bløffen om at han hadde en «secret plan» for å stoppe Vietnam-krigen – det hadde han ikke: Krigen ble holdt i gang til 1975, året etter at Nixon måtte gå av), bekjempet de krigsmotstanderne via et annet fellestrekk for radikale selvstendige tenkere: De liker gjerne cannabis.

    Denne «Kampen mellom 1950-tallet og 1960-tallet» (som Grateful Dead-tekstskribent John Perry Barlow så fyndig har kalt det) pågår ennå. 1950-tallet råder fortsatt i norsk ruspolitikk – med noen oppmykninger der hvor horribilitetene har blitt for tydelige. 1950-tallet dreper planeten med sin naturfiendtlighet, 1960-tallet – fortsatt underlegent – redder planetens menneskelivsmiljøer ved naturvennlighet, som bl.a. innebærer omtenksom bruk av naturgitte rusmidler som cannabis.

    Stoltenberg-rapporten viderefører i oppdaterte former kampen mot fri tenking, ved undertrykking og sykeliggjøring av andre rusmidler enn alkohol, nikotin og kaffe. F.eks: Dersom et menneske er stakkarsliggjort lenge nok til aldri mer å være en opposisjonell trussel, da kan det (kanskje) få bruke heroin fritt i «lavterskel brukersteder». Tanken om «nemnder» som reaksjon ved besittelse og bruk av de vilkårlig ulovlige rusmidler, blir her kun en videreføring av kontrolltanken.

    Til sammenligning: Tenk henvisning til «nemnd» ved besittelse og bruk av alkohol. Sånt finnes ikke. Det gir et nyttig relieff for ordningen. (Noe helt annet er at henvisning til «nemnd» ved hyppig alkoholbruk kunne være bra – for riktig mange.)

    Stigmatiseringen av cannabis-likere opprettholdes.

    Sammenblandingen av populære psykoaktive – «rusaktive» – stoffer som ikke er alkohol, nikotin eller kaffe opprettholdes også – trass i at den eneste egenskap de har til felles er at de står på Narkotikalisten samt kan påvirke stemningen ved inntak (det gjør også ethvert måltid, men «spising» er ikke forbudt – foreløpig).

    Sammenblandingen fra lovgivingens side skaper – selvfølgelig – nettopp et «blandingsmiljø», der det eneste forenende er omgang med forbudte stoffer.

    «Peace and love»-folkene som liker cannabis og bevissthetsutvidende stoffer passer dårlig sammen med «Vold og våpen»-folkene som bruker speed, heroin, piller og pakk. Men lovverket blander dem sammen, og skaper negative synergieffekter der rustype-brukerne sammenslått er mer destruktive overfor seg selv, hverandre og omverdenen, enn de to hovedtypene har vært separat. – Her er det bare å vise til erfaringene fra f.eks. Oslo fram til 1978, tidspunktet da politiet systematisk tvang sammen og blandet de to hovedmiljøene – som til da så på hverandre med gjensidig forakt. Deretter økte overdosedødsfallene kraftig: femdobling fra 1978, senere bare mer.

    Denne typen sammenblanding til «å ha alt på ett sted» (Plata/Oslo S.) bedriver politiet visstnok fortsatt i Oslo – nå nødvendigvis mot bedre vitende. Dette er en måte å miskredittere cannabis på, og å forsterke en selvoppfyllende påstand om at cannabis-bruk leder til dødelige stoffer.

    Realiteten er at cannabis-bruk LEDES til dødelige stoffer – av lovverket og politiet.

    Mulighet til legale «lavterskel brukersteder» for et potensielt positivt rusmiddel som cannabis nevnes ikke. – Der går visst grensen: Populære cannabis er ikke farlig nok til å bli lovlig å bruke. Antagelig er det fortsatt for velegnet som undertrykkingsmiddel overfor radikalt tenkende (uten at det behøver være særlig bevisst tenkt – de bevisste tankene om det ble unnagjort i USA på 1960-tallet; Norge har bare trengt å følge det ferdige sporet). Det setter forslaget i perspektiv, og viser hvordan 1950-tallet fortsatt jakter på 1960-tallets selvstendighetsønske – også her i Norge.

    Stoltenberg-rapporten er et signal om at «samfunnet» leter etter nye former til å jakte på selvstendig tenking – representert og symbolisert gjennom rusmiddelvalg.

    Tingliggjøring og fanging av den frie tanke via rusmidler, til videre forsimpling og forsøpling av de mest strålende gode ideer om hyggeligere samfunnsordninger enn pengestress og livsmiljø-drepende vekstmas (jf. Mexicogulf-oljeutslipp), får dessverre god støtte i Stoltenberg-rapportens forslag. Dette er stekking med strips istedenfor fengsel, håndjern omgitt av silkepapir.

    Hold fast ved tanken og realiteten: HASJ SKAPER FRED! – både innad i sinnet og utad i verden, ved fornuftig opplyst bruk.

    En annen verden er mulig, der gale mennesker ikke får anledning til å forby planter å gro.

    En annen verden er mulig, der mennesker kan hvile i sinnsro og likeverd. Uten å jages til å bli med på å skape den ufortsettbare veksten som dreper økologisk, dvs. vårt pågående partielle selvmord.

    En verden der læring om gledene som kan utvikles i menneskesinnet står høyere enn læring om programmering av i-pod og gadgets, er mulig.

    En verden er mulig der fri tankeflukt er ønsket, med eller uten rusmidler, utenfor ferdiglagte tankespor av påtvungen vekst.

    En verden er mulig der hasj skaper fred, ikke narkotikakrig.

    1. Du burde opprette en egen blogg, Ole – du har mye fornuftig å si 🙂 Hva er epostaddressen din? (legg igjen kommentar, jeg publiserer den ikke)

  6. Jeg støtter forslaget om heroinassistert behandling. Den kunnskapen jeg har om emnet stammer fra rapporter og resultater i andre land, og ikke minst Stoltenbergs uttalelse om at «hvis de andre landene i Europa som har hatt denne ordningen i mange år, fortsetter med det, så må det vel være fordi de er fornøyd?» Vi kan ikke la det være uprøvd, det andre har fått til, når det vi har prøvd ikke virker etter hensikten.

Kommentarer er stengt.