Grunnverdier i narkotikapolitikken, en oppsummering

Første møte: hvor ble verdiene av?
Den 1. februar ble det første av to møter om grunnverdier i narkotikapolitikken ved Universitetet i Oslo avholdt. Møtet spør hvor våre norske, menneskelige og demokratiske grunnverdier er blitt av i narkotikapolitikken. Det første møtet hadde innlegg fra sokneprest Grete Hauge fra Paulus Kirke, tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, legene Joe Siri Ekgren og Eyolf Faleide, professor Reidun Førde, regissøren Torstein Bieler Østtveit og forskjellige innlegg fra salen.

Sokneprest Hauge snakket om at alle var født inn i avhengighet av hverandre og samfunnets krav, og menneskets plass i det hele. Hauge mener at kontrollen og utstøtingen står i strid med de kristne verdier. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund holdt så et gripende innlegg der han uttrykte at han angret veldig på dommene han hadde avsagt i forhold til narkotika i løpet av sin karriere. I følge Lund har det vært rystende å erkjenne hva han har vært med på. Et referat av innlegget til Lund finnes hos =Oslo. Legene Ekgren og Faleide holdt innlegg om sitt legevirke. Ekgren fikk tydelig fram at de narkomane lever i en akutt livstruende situasjon, og at dagens system med et langvarig og byråkratisk kontrollapparat fungerer mot sin hensikt. Ekgren fremholdt viktigheten av at substitusjonsmedisin er tilgjengelig umiddelbart når en avhengig ber om det, innen seks timer. Legene viste klart hvordan narkomane forskjellsbehandles i forhold til grunnleggende helserettigheter.

Andre møte: En annen narkotikapolitikk
Den 1. mars ble andre møte om grunnverdier i narkotikapolitikken ved Universitetet i Oslo avholdt. Oppmøtet var meget bra, og det var minst tre ganger så mange tilskuere som på det første møtet. Nesten hele  Unge Venstre var representert, Thorvald Stoltenberg var i salen, det samme var stortingsrepresentanten Thor Erik Forsberg som tok til orde for avkriminalisering i fjor høst. Representanter for den nystartede organisasjonen Ungdom for human narkotikapolitikk delte ut flyveblader til alle som var på vei inn til møtet.

En kritikk av LAR
Professor Aslak Syse ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo kom med en kritikk av LAR, systemet for substitusjonsmedisinering i Norge. Systemet tar fra de narkomane retten til helsebehandling ved å være for byråkratisk. Syse viste fram de engelske retningslinjene, som var mye mer kortfattete.

Se video av Aslak Syse: del 1, del 2.

Lovløs lege vil ha makt
Den «lovløse legen» Dagfinn Haarr fra Kristiansand, kom så med et legevitenskaplig innlegg der han forklarte hvilken situasjon hans ruspasienter er i. De heroinavhengige har gitt hjernen for mye belønning tilført kunstig utenfra. Etter en periodes lykkelig bruk, vil heroinisten kun oppleve en «friskmelding» ved tilførsel, og ikke lenger få den samme rusen. Når heroinisten så slutter, vil vedkommende være i en ekstremt depressiv og kritisk fase, og det er i denne fasen Haar mener de fleste ber om hjelp. Da må vi kunne gi den umiddelbart, og ikke med 6-8 ukers ventetid slik det er i dag. Haarr kritiserte norsk behandling av ruspasienter for mangel på spesialister, og for å være villkårlig utformet. Han sammenliknet også den arbitrære utskrivingen fra LAR med en dødsstraff, da  sanksjonsregimet setter den narkomane en situasjonen som ofte fører til overdose. De to mest farlige situasjonene for en narkoman er i følge Haar rett etter å ha kommet ut av fengsel, og etter utskriving fra behandling. I tillegg mener Haar at vi har moderne varianter både av gjeldsfengsel og straffearbeide for de narkomane i Norge i 2010. Han sa det er mange leger som medisinerer narkomane, men på grunn av risiko for tilsynssaker foregår dette litt som når det selges «porno under disken». Haarr mente også at mange av hans pasienter hadde såkalte «cannabislunger», noe han mente var veldig skadelig (uten å si noe om det skyldtes cannabisen eller tobakken).

Relasjon, relasjon, relasjon. Veldig viktig for Haars behandling, noe som også rimer med Arild Knutsens ønsker om individuell tilpasning. Alle vil bli elsket og høre positive tilbakemeldinger, og pasientene må få ros og makt. Langt flere bruker denne muligheten riktig enn de som misbruker den, hevder Haar. Haar mener narkomani er en hjernesykdom, og ønsker moralisme og jusvesen ut av behandlingen – men ikke før vi har noe annet, som er bedre, på plass.

Se video av Dagfinn Haarr: del 1, del 2, del 3.

Brukerperspektiv, legalisering for å regulere
Gatefolkets forkjemper og årets osloborger, Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, holdt så et innlegg om brukernes urettferdige hverdag i Norge og legalisering av narkotika. Han fortalte om hvordan vi har ti tusen vanskeligstilte stoffbrukere i Norge, som blir kjeppjaget av samfunnet og som i hverdagen hele tiden må lete etter neste dose. De får ingen oppsøkende hjelp: den oppsøkende «hjelpen» er politiet, som trakasserer og plager dem. Forbudspolitikken er i følge Arild mislykket, diskriminerende og generaliserende.

De narkomane er i følge Arild disponert for sin sykdom. En av tjue gutter og en av ti jenter i Norge har i følge Arild opplevd seksuelt misbruk, og det er en hovedårsakene til narkomani. Han beskriver et samfunn der vi støter ut avvikere, som deretter inkluderes i narkomiljøet. Tragedien er at de som har blitt misbrukt ofte ender opp med å selge kroppen sin for å finansiere narkotika. Dermed ber vi, med vår politikk, om at misbruket og elendigheten fortsetter.

Arild forteller om hvordan det gikk da vi kriminaliserte alkohol, og at det er de samme folkepsykologiske faktorene som spiller inn: en forakt for svakhet. Han forteller også om hvordan USA gjennom sitt forbudshysteri og sin motreaksjon mot hippiebevegelsen fikk Norge til å gjennomføre forbudet, og antyder at det ikke er tilfeldig at vi ser hippiene røyke hasj i Slottsparken to år etter midlet ble fjernet fra norske apoteker. Hippiene var fiender av samfunnet.

Gjennom vår narkotikapolitikk mener Knutsen at vi legitimerer tortur og henrettelser i andre land.

Først på 1980-tallet begynte noen å snakke om sprøyteutdeling og skadereduksjon som følge av AIDS-epidemien. Også da var dette kontroversielt. Hver dag deles det ut 6900 sprøyter i Oslo. Men 70% av stoffbrukerne har allikevel hepatitt C, fordi det ikke deles ut fullstendige sett med sterilt vann, askorbinsyre o.l., slik Arild gjør.

Folk som får problemer med narkotika ber ikke om hjelp, for de frykter straff, i følge Knutsen.

Bivirkningene av Subutex er i følge Knutsen negative, det samme kan de være med metadon. I stedet burde vi medisinere med flere opiater tilpasset hver enkelt bruker, siden kroppen til brukere reagerer forskjellig på forskjellig medisinering. Vi burde bruke hele verktøyskapet: dolcontin, etc. også heroin.

Til slutt forteller Knutsen hvordan full legalisering er det eneste som kan gi oss full kontroll over rusmidlene, med vekt på all elendigheten og alle dødsfallene forbudet skaper både i utlandet og hjemme.

Se video av Arild Knutsens innlegg: del 1, del 2 (GA-TV). Del 1, del 2 (FHN).

Psykiateren Marc Reisinger fra Belgia
Reisinger viser oss hva Norge kan lære av erfaringer fra utlandet. I Frankrike og Belgia er det familielegene (fastlegen) som kan gi substitusjonsmedisin med en gang. Nesten all medisinering av narkomane foregår på denne måten. Han viser statistikk over hvor lave overdosetall Frankrike har i forhold til Norge, og hvordan deres substitusjonssystem faktisk fungerer og har gitt utslag statistisk, i motsetning til LAR, der man kan se en økning i overdoser selv etter metadon ble innført.

Mekanismene rundt heroinavhengighet fører før eller senere til at den avhengige vil be om hjelp. Det er viktig at vi da kan gi den hjelpen. Buprenorfin og metadon gir en normalisert tilstand i 24 timer slik at den narkomane kan slippe å jage etter neste dose.

Reisinger sammenlikner Norge og Belgia/Frankrike på mange områder, og viser hvordan de er blitt kvitt åpne russcener, omsetning av Subutex på det illegale markedet o.l. Man ser at det er mye mindre kriminalitet utenfor behandling enn hos de som får det. Reisinger mener at norske myndigheter ikke skal forsøke å hindre narkomane som drar til utlandet for å få substitusjonsmedisin, og at vi må innføre et liknende system som er mye mindre kostbart, enklere, og med lavere terskel, der legen kan gi medisin direkte. Med andre ord: liberalisere/fjerne regelverket og gi tillit til legene.

Se video av Reisinger: del 1, del 2.

Nye takter i utlandet
Førsteamanuensis Knut Papendorf ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo  forteller hvordan sprøyterommet i Oslo er altfor lite brukt, og at det ikke på langt nær dekker behovet. Dette skyldes i følge Papendorf at man ikke har godtatt skadereduksjon som prinsipp fullt ut i Norge. Hadde man hatt flere sprøyterom, kunne man fått realisert virkningen vi ser i de landene som har utstrakt bruk av slike skadereduserende tiltak.

Så forteller Papendorf om hvordan domstolene i Tyskland har avkriminalisert personlig bruk og besittelse av inntil 30 gram hasj. Til latter fra salen viser han fram en illustrasjon med hasjrøykende dommere, og antyder at de kanskje hadde egeninteresse i avgjørelsen. Hasjrøyking anses som et privat anliggende i Tyskland, så lenge det ikke går ut over andre, dvs. når det ikke brukes i nærheten av barn eller liknende.

Avkriminalisering av bruk og besittelse
Professor Ragnar Hauge beklager sin hese stemme, og sier «det kan jo ha mange årsaker» til latter fra salen. Hauge var sentral i straffelovskommisjonen som foreslo avkriminalisering i 2002, og forklarer litt om bakgrunnen for deres avgjørelse. Han sier omtrent det samme som på fagmøtet til SIRUS. Den triste historien om hvordan straffene for narkotika ble strengere enn for drap i Norge gjengis, og det vitses om en konkurranse partiene i mellom om hvem som var mest mot narkotika som foregikk på 80-tallet. Hauge viser til at strafferetten kun burde brukes mot skader som går direkte ut over andre, og at straff for bruk av narkotika er misbruk av strafferetten. Begrunnelsen for at Odd Einar Dørum avviste forslaget om avkriminalisering var de indirekte skadene narkotikabrukeren påførte sine nærmeste, signalet en avkriminalisering ville kunne gi, og kriminaliteten som følger i kjølvannet. Hauge reflekterer over begrunnelsen for at straffelovskommisjonen ikke ble hørt på dette punktet, og kommer fram til at den eneste begrunnelsen må være politikernes frykt overfor hvordan velgerne vil reagere. Han viser til at mange andre ting som er skadelige ikke er regulert gjennom strafferetten, slik som risikosport, alkohol (som er langt mer ødeleggende for familier i følge Hauge) og uvettige økonomiske disposisjoner. Videre tror han ikke noen vil oppfatte en avkriminalisering som et aksept for narkotikabruk.

Marihuana. (Creative Commons)

Regulert omsetning av cannabis og andre svakere stoffer
Willy Pedersen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo holdt så et innlegg der han tok til orde for et lovlig, regulert salg av cannabis, og et ennå mer regulert salg av tobakk, men advarte mot kriminalisering (Pedersen ønsker også å regulere salget av khat).

Pedersen sa han hadde ennå mer grunn til å beklage sin motstand mot cannabis enn det Ketil Lund hadde, fordi han tross alt har forsket på cannabis i 25 år.

Pedersen sier at mange opplever det han sier som ekstremt, men det er i følge ham vår 40-årige forbudspolitikk som egentlig er ekstrem. Det har vært en moralsk panikk mot ungdomsopprør og fremmede stoffer.

Så mye som Pedersen gjerne vil trylle bort stoffene, mener han vi må innse at det ikke er mulig. Vi må lære oss å leve med dem, og avslutte «war on drugs». Han forteller hvordan forbudet gir store penger til kriminelle, og finansierer krig og ustabilitet i utlandet.

Pedersen sier at ganske mange av cannabisbrukerne han har intervjuet har diagnosen ADHD, og bruker cannabis for å slappe av. Han sier også at det er en stor kultur rundt rusmidlet, og at mange av brukerne ser på dette som «sitt» rusmiddel, som er bedre enn alkoholen. Pedersen mener en regulert lovliggjøring vil minske omfanget av denne kulturen.

Problemene rundt hasjforbudet gjelder en større gruppe mennesker enn de som rammes av heroinpolitikken. Cannabis er i følge Pedersen skadelig, men litt mindre skadelig enn alkohol og tobakk. Derfor må vi se mot hvordan vi regulerer disse stoffene – vi kan klare å redusere bruken innenfor et lovlig system. Pedersen kan tenke seg et rusmonopol eller apotek som selger varene. Det er i følge Pedersen ikke særlig tiltrekkende å måtte stå i samme kø som sin nikotinavhengige bestemor for å kjøpe cannabis. Han trekker frem modeller vi nå ser i California og Nederland, og også det som er vedtatt i København, for legalisering av cannabis. Men han sier også at vi kan ta det beste fra disse modellene og få til en ennå bedre regulert kontroll i Norge.

Del 2 av Pedersens innlegg.

Nils Christie, norges mest kjente kriminolog. Foto: wickenden (Creative Commons)

Legenden Nils Christie
Christie er først og fremst veldig glad, og har ikke så mye å si. Han uttrykker stor glede over at det endelig er i ferd med å skje forandring på narkotikafeltet, og sier det er naturlig at dette møtet kom nå, slik at vi kan samle oss, vi som er mot denne politikken.

Han sier: det vi gjør er galt.

Det er noe som skriker, noe som ikke stemmer. Vi kan ikke ha det sånn. Narkotikapolitikken er i utakt med våre grunnverdier og våre rettslige standarder. Det avviker også fra kristen standard. Han sammenlikner det med alkoholpolitikken, og sier at vi i fremtiden kommer til å lure på hvordan dette kunne oppstå. Vi er nå ved et veiskille der flere og flere ser at dette går galt, i følge Christie.

Christie sier det har vært en gave å lytte til det som har blitt sagt på møtet. Han påpeker at det er mer og mer oppmerksomhet i media rundt det faktum at dette ikke går bra, og at vi MÅ gjøre noe. Tiden er overmoden. Og Christie er overlykkelig over det som skjer nå.

Han varsler også at det vil bli et nytt møte der Jack Cole fra Law Enforcement Against Prohibition (LEAP) – en gruppe politifolk som mener narkotikapolitikken er mislykket, kommer til Norge.

Se video av Nils Christiens kommentarer.

Innspill fra salen
Stortingsrepresentanten Thor Erik Forsberg fra Arbeiderpartiet forteller om når han stod fram for avkriminalisering i fjor høst, og hvilke reaksjoner han fikk. Mange politikere gir ham klapp på skulderen i det private, men offentlig har han blitt møtt med stillhet eller obligatorisk motstand.

En kvinne blant publikum forteller om hvordan hun savner møtesteder for mennesker der de kan delta, og drømmer om økologiske verksted etc. Selv om hun kanskje virker noe forvirret, tyder reaksjonen fra salen på at det er noe viktig å hente i ordene hennes – kanskje i hvordan samfunnet er blitt kaldere og mer systemisk: de narkomane har ikke noe sted å gå til, fellesrommene våre er borte.

Anne Solsvik, leder i Unge Venstre, forteller så om hvor vanskelig det har vært etter den massive kritikken de fikk da de kom med utspill for liberalisering av narkotikalovgivningen tidligere, og hvor uheldig de synes det var for å løse dette problemet at de ble møtt med polarisering. Unge Venstre er veldig glade for det som skjer nå.

Så kom et innlegg fra fengselslegen Kjetil Karlsen, som kan fortelle at «løsningene» Knut Storberget nå implementerer (og som han fremmer som et svar på kritikken i det siste) ikke fungerer i det hele tatt. Det legen sikter til er de såkalte rusmestringsenhetene (som fremmes sammen med krenkende ruskontrakter mot ungdom). Han mener Storberget bare forsøker å kanalisere ennå mer penger inn i justisvesenet uten at det finnes dokumenterbare virkninger. Han ber om støtte fra personene i salen, for hverken fagforening eller fengselsmyndigheter virker særlig mottakelige for hans observasjoner.

Den tidligere sjefen for SERAF, Helge Waal, tar tydelig brydd til ordet på slutten av møtet, og poengterer at han ikke er helt fornøyd med måten deler av statistikken etter hans syn har blitt misrepresentert på i løpet av møtet. Waal sier han ikke helt klarer å gi slipp på tanken om at økt tilgjengelighet fører til økt bruk. Men han sier seg enig i at norsk narkotikapolitikk har vært inhuman, med for mye straff. Waal er enig i at en nedkriminalisering eller en avkriminalisering er riktig.

Dette er slik jeg husker møtene, og det som kunne trekkes ut fra mine notater. Rettelser og supplerende kommentarer mottas med takk, skriv i kommentarfeltet under (har allerede brukt noe av informasjonen under for å oppdatere oppsummeringen).

Gateavisa har filmet deler av det andre møtet, og du finner opptakene på YouTube.
Les også mer på initiativtakernes nettsted, narkotikapolitikk.no.

Neste møte, Grunnverdier i narkotikapolitikken III, der blant annet Jan Egeland og Jack Cole fra LEAP skal holde innlegg avholdes den 3. mai. Les mer hos UiO, FHN og på Facebook. Gateavisa har en oppsummering av det tredje møtet.

Reklamer

26 thoughts on “Grunnverdier i narkotikapolitikken, en oppsummering

  1. Bra skrevet. Men sa presten noe om narkotikaforbudet, var han for eller mot? Hva sier forresten bibelen om slikt?

    Og én ting til: Arild Knutsen støtter vel ikke full legalisering slik du skriver. Han ønsker at enkelte stoffer kun skal deles ut til noen få. Det er ikke human narkotikapolitikk. Full legalisering er human narkotikapolitikk.

    1. Hei Rita. Jeg også savner dette, men tok ikke gode nok notater fra det første møtet, og jeg skjønte heller ikke helt hva presten mente. Dette kan kanskje Christie svare på, for han var virkelig fascinert av hennes fortolkninger og tanker. Hvorfor ikke sende ham en mail? Får du svar, kan du ikke legge det som en kommentar under her..?

      Arild Knutsen tar regelmessig til orde for fullstendig legalisering, regulert og kontrollert avhengig av hvor farlig stoffet er. Han ønsker cannabis i egne, lovlige utsalgssteder tilgjengelige for alle voksne, og legeordinerte opiater til avhengige. Han ønsker absolutt ikke at dette skal skje på noen uansvarlig måte, men på en strengt regulert måte som er tilpasset hvert enkelt stoff som representerer et problem i Norge – dette er mitt inntrykk i hvert fall, og det er i tråd med hva reformbevegelsen mener internasjonalt. Knutsen ser nok også en større medisinsk sammenheng her, med selvmedisinering og også bruk for å ha det moro, og klarer å differensiere de to. For eksempel hadde mange kanskje unngått narkotika om de hadde fått riktig medisinering tidligere. Det krever et grunnleggende brudd med det synet på narkotika man er opplært til for å ta dette innover seg, og mange vil naturlig nok oppleve ham som kontroversiell. Nå får jeg bare håpe Knutsen selv kommer med noen rettelser til det inntrykket jeg har, da. Kan jo ikke snakke for ham egentlig, men han har tatt til orde for fullstendig legalisering flere ganger, og det er helt på sin plass.

  2. Presten sa at kontrollpolitikken og utstøtingen står i strid med de kristne verdier. Det var prestens utenfraperspektiv.

    Jeg synes referatet fra møtet er veldig godt og at du svarer Rita veldig bra.

    1. Stå på herr Knutsen. Selv om jeg ikke er enig med alt, så er det du kjemper for så uendelig mye bedre enn slik det er nå. Du gjør en kjempejobb!

    1. Det kalles visst «frontlinjejournalistikk». Det er en del om dette i media nå om dagen uansett om de ikke dekket møtet direkte. Aftenposten har trukket frem Ketil Lunds konklusjoner om narkotikapolitikken, blant annet.

  3. Presten burde også lese en «eldre» versjon av bibelen 😉

    Det står skrevet FLERE plasser i bibelen om Cannabis planten, som livets tre og som bruk for folket og ikke minst er det nevnt som den hellige olje.
    Søk på google etter; «cannabis in bible» og «Holy Anointing Oil»
    En kan rett og slett ikke engang kalle seg kristen om en ikke har studert bibelen skikkelig! Holy Anointing Oil er også kalt «The fire babtism»
    Sannheten er blitt omskrevet flere ganger i bibelen, den hebraiske er noe av det nærmeste vi kommer den «riktige» Og ellers så er jeg IKKE kristen, men jeg har studert hele bibelen grundig. (flere varianter.)

    Tusen takk for flott oppsummering! Tiden er helt klart inne for en forandring, vi får bare håpe resten av befolkningen snart våkner opp, det er dem vi trenger til å skjønne hvor håpløs den politikken som har vært er. De fleste får nyhetene sine kun fra VG/DB og de største kanalene NRK og TV2, hvordan skal befolkningen få greie på hvor feilslått denne politikken er, vi MÅ ha med oss resten av gjengen for at vi skal få til en forandring, det nytter simpelheten ikke lenger å bare stole på politikerne, det har feilet HVER gang vi stoler på dem, de LYVER inntil de får med seg resten av befolkningen de bedrar. Alt for rikdommen!! Men alt dette faller fortere enn de klarer å bygge det opp ogjen, tiden deres er over, det er FOLKETS tid nå! Ha en fin dag og takk igjen for oppsummering. 🙂

    Klem Per

      1. Sikkert mye informativt der, men står oven den selv personlig, ser ut som en lang diskusjon mellom Chris og ett kristent forum. Jeg er som sagt ikke religiøs og bryr meg ikke noe særlig hva de her er uenige i. Det blir en lang debatt som jeg ikke engang orker her, så jeg står over 😉
        Jeg tror personlig cannabis er livets tre med tanke på hvor bra den er til alle formål, finnes det en plante som er bedre på noe område en plante gjør sin nytte? Tvilsomt. Det at Cannabis har blitt brukt i lengre tider enn kristendommen har eksistert er jo også beviselig, men de fleste fascist samfunn blir denne planten forbudt fordi samfunnet klarer seg utmerket godt på denne ene og alene. Denne planten forårsaker kriger i ett samfunn hvor mennesker forsøker styre andre mennesker gjennom makt.

        Jeg driter faktisk i om noen religion har «rett» vi lever her NÅ, ikke da. Det handler om opplevelsene, det gir cannabis «rusen» nye ideer slik du kan utvinne planten til samfunnets nytte, vi lever tross alt i en symbiose med plantene og resten av naturen, vi gir dem co2 og dem gir oss o2 – Og det er bare «det åndelige» om du vil, he he.
        I kroppen har vi flere respetorer som er mottakelige på diverse av cannabisens fantastiske stoffer. Det er en SKAM av samfunnet og ikke se cannabisens utrolige nytter! Igjen så er det vel også vårt eget ansvar til å bli opplyste, vi kan ikke forvente noen som vil styre oss skal fortelle oss hva som er bra for oss. De vil også være inkludert og i ett cannabis samfunn kan de (regjeringen) ikke ha slik parasitt makt.

        På tide å skifte på narkopolitkkken før de blir kastet på hodet og raua ut, jeg begriper alvorlig talt ikke hvorfor skattebetalere ønsker å betale for slike forkastelige ting, sier vel litt om den enkelte kanskje. Men de forandrer det nok fort når de ser hvor sinte borgerne blir når de innser hvor bedratt de er blitt. Kampen mot menneskeheten MÅ ta slutt, NÅ.

        Ha en fin dag 🙂
        Klem Per

        1. Har ikke orket å lese den lange artikkelen selv. Cannabis burde helt klart vært solgt i egne lovlige utsalgssteder.

  4. «Haarr mente også at mange av hans pasienter hadde såkalte «cannabislunger», noe han mente var veldig skadelig (uten å si noe om det skyldtes cannabisen eller tobakken).»

    Han sa «cannabislunger», ikke sant? Synes du burde innholdet i parentesen.

    All røyk er usunt for lungene, selv cannabis.

    Derfor bør man heller spise det om man skal ruse seg på det.

    1. I Norge brukes 99% av cannabis ved at den som bruker det blander dårlig gatehasj man ikke aner hva inneholder med sigaretttobakk. Dette skyldes det helseskadelige cannabisforbudet, som vanskeliggjør sunne bruksmåter og umuliggjør kvalitetskontroll. Når Dagfinn Haarr refererer til «cannabislunger» er det derfor nødt til å være en upresis betegnelse.

      Det er ikke bevist at marihuana er kreftfremkallende når det blir røyket uten tobakk. Skal man være helt sikker, kan man bruke en vaporizer eller spise det, som du sier. Her er en god artikkel om sunne bruksmåter og skadereduksjon for cannabisbrukere.

      1. Du skal ikke tro du vet mer enn denne legen. Selv om det kanskje ikke fører til kreft kan det kanskje føre til andre ting. Skal du skrive oppsummeringer bør du holde deg nøytral.

        Selv er jeg sikker på at all røyk er skadelig for lungene, de laget for ren luft, ikke brennende plantemateriale.

        1. Bloggere har redaksjonell frihet. Hvis Haarr stort sett jobber med heroinpasienter ville jeg lyttet til ham med hensyn til deres situasjon, men når det gjelder cannabis er det andre som har forsket mer på den problematikken, som jeg heller ville lyttet til. Som sagt har det aldri vært påvist noen tilfeller av lungekreft fra cannabis alene. Cannabispolitikk er ingen spøk: det bør inn i lovlige utsalgssteder for alle voksne, med kvalitetskontroll og informasjon om sunn bruk.

          Her er en tråd på cannabisforumet NorCan om Haarr og cannabis.

          Se også en debatt der Arild Knutsen forklarer hvorfor vi burde legalisere cannabis. Her er en til. Her er en uttalelse fra en demonstrasjon.

  5. Hovedproblemet i norsk kannabispolitikk er at kannabis-motstanderne ikke er ærlige om grunnene til sin motstand. Motstanderne debatterer med vikarierende motiver. Motstanderne har samtidig vært de politiske maktinnhaverne.

    Slik har det vært siden kannabisbruksforbudet ble innført 6. januar 1965. Det førte raskt til at store deler av befolkningen ble misinformert om kannabisens egenskaper og virkninger. Slik er det fortsatt. Feilinformasjonen førte til at kannabisbrukere samt skeptikere til forbudet ble ansett som ødelagt av kannabis – nettopp slik feilinfo som ble søkt motvirket. Disse sirkelvirkningene og sirkeltenkende forsterkingene av forbudet har nå forført «opinionen» (alle dem som ikke egentlig tenker over saken, men påvirker politikken) til selvbekreftende tilstander. Kannabisbrukere fordømmes, noen av dem «faller utenfor» av den grunn, og motstanderne peker og sier «bare se, som vi sa, kannabis er farlig».

    Motstandernes egentlige motiver svinger litt i bakgrunnen, men er svært sjelden sammenfallende med de offisielle syn som presenteres. Motivene har vært omtrent: «Kannabis får folk til å reflektere mer avslappet over livet, på måter som undergraver vår hardt oppnådde materielle verdiskaping. Det kan vi ikke ha noe av. Hvordan skulle vel det gå?» – og det retoriske spørsmålet til slutt besvares ikke med noen realisme. Nå i dag ser motstandsmotivene ut til å være: «Kannabis er et rusmiddel. Vi vil ikke ha rusmidler, selv om vi vet at de finnes. Derfor kan vi ikke lette lovpresset vi innførte for lenge siden. Det blir for besværlig og lite greit. Best å ha det som det er.» Ferdig. Motstanderne er samtidig de gruppene som minst ser skadevirkningene av kannabisforbudet. De vet mer om mytene enn om realitetene.

    Midt i dette vet vi at når presset blir sterkt, viser de rådende politiske maktgrupper i Stortinget, uansett farge, til FNs Narkotikakonvensjoner som Norge har sluttet seg til. Her er de ikke helt ærlige, for unntaksbestemmelser finnes som andre land bruker, men Norge velger å ikke bruke.

    Realiteten ser ut til å være at Norge ikke vil gå mot USAs rådende kannabis-politikk, slik den har fått nedslag i FNs narkotikakonvensjoner. Etter frigiving av «Nixon-tapes» i 2002 ble det helt klart at marijuana-motstanden i USAs «War on drugs» var rettet mot undertrykking av radikale grupper, som Nixon iflg. tlf.opptakene mente at «they all use it». Først når USAs politikk skifter, kan vi dermed vente bedring i norsk kannabis-politikk. Om da ikke denne USA-lydigheten i seg selv løftes opp på debattnivå og møter motstand.

  6. I have been invited by Nils Christie to represent Law Enforcement Against Prohibition (LEAP) in speaking at Oslo University on Monday 3 May 2010. I hope you all join us for an in depth discussion of why we must end drug prohibition around the world.

    LEAP is an international nonprofit educational organization created to give voice to law-enforcers who believe the US war on drugs has failed and who wish to support alternative policies that will lower the incidence of death, disease, crime, and addiction, without destroying generations of our young by arrest and imprisonment.

    LEAP wants to end drug prohibition just as we ended alcohol prohibition in the United States in 1933. When we ended that nasty law we put Al Capone and his smuggling buddies out of business overnight and we can do the same to the drug lords and terrorist who today make over 500 billion dollars a year selling illegal drugs around the world.

    Legalized regulation of drugs will end the violence and property crimes that are a result of prohibition of those drugs. That means drug dealers will no longer be shooting each other to protect their turf, no longer killing cops charged with fighting this useless war, no longer killing our children caught in crossfire or drive-by shootings.

    Legalization will also allow us to provide clean needles for injection drug users, which, in the US, will prevent half of all potential cases of AIDS and Hepatitis.

    Regulation with standardized measurement of the drugs purity will virtually end unintended overdose deaths. People die because they don’t know how much of the tiny package of powder they purchase on the illegal market is really the drug and how much is the cutting agent. Too much drug and the user is dead.

    We can then treat drug abuse as a health problem instead of a crime problem and save the lives of our children, which we are now sacrificing at the altar of this terrible war and restore them as productive members of society.

    Please go to http://www.leap.cc and join us. We now represent 30,000 people in 78 countries. Anyone can join but to be a speaker for LEAP you must be a current or former member of law-enforcement. That is the way we maintain our extremely high credibility.

  7. Jeg har 2 besteforeldre som har vært prester/misjonærer i 57 år. De er svært konservative, men når det gjelder cannabisså er ting annerledes.Jeg forklarte litt mer om dets positive virkninger(jeg bruker det mot astmaen min, og ryggsmerter) ville de vedkjenne seg at det nevntes litt om cannabis i de mer eldre versjonene av Bibelen. Så jeg er enig i det Per Hanssen sier her om at presten fra møtet burde lese eldre bibeler

    Problemet er at det er jo så mange steder som jobber imot cannabis og sprer mye feilinfo, det er mangelfull debatering på dette området på godt og ondt. Jeg synes det kan virke som at det blir dysset mye ned, eksempelvis er det ingen steder jeg har vært i kontakt med som kunne tørt å vise filmen » The Union- the business behind getting high» fordi de mener det assosierers seg for mye med cannabis noe jeg skjønner), men når man spør «hvorfor det er farlig?»er svaret bare at de har hørt det er farlig, eller det vekker for sterke reaksjoner. Helt fra en er små blir en jo lært opp til i det offentlige til å være livredd hasj, og de ned på det. En lærer å være lite informert.

    Når det er så få som vet noe om det, og det ikke er noe lett å få flere til å ha flere perspektiver på dette så gjør det ikke arbeidet lettere. POenget er at i dagens samfunn er cannabis diskusjonen i NOrge for «lydløs av seg» det burde vært «mer liv» for å si det enkelt. Folk blir stoppet av politiet fordi de går med en Bob Marley t-skjorte og har litt store bukser, det er sånne ting som gjør at cannabisrøkere automatisk får et dårlig rykte , og politiet får opp statestikken sin og kan si «hei, se her så mange som rlyker cannabis! HVis det hele tiden skal snakkes om cannabis’ negative sider, hvorfor kan det ikke opplyses nøytralt om dets gode virkninger også. Ingen har dødd av cannabis men likevel tror de fleste jeg har snakket med så.

    Jeg så noen nevnte at først når USA gjorde endringer med sin canmabis politikk så ville Norge også snu retning. Det er godt å se noe skrev dette, spesielt siden USA har i flere stater gjort medisinsk cannabis lovlig, og som det også ble nevnt» the Schafer report» fra 2002, om Nixon sin «War on Drugs» som vi egentlig kan kalle for «war on Cannabis» og hvordan dette var en unnskyldning til å gå imot politiske motstandsgrupper….black panthers f eks, hipper som protesterte mot Vietnam krigen. Etter raporten ble utgitt ble det jo kjent at veldig mye informasjon som hadde alle talt FOR bruk av cannabis var blitt makulert og aldri vist til offentligheten.
    Idag er det flere studier fra bl. a Univeristy of Michigan, UCLA og Harvard som viser at det er ingen kjente dødsfall av cannabis bruk alene. det kan brukes som forebyggende/legende mot over 1000 sykdommer, hemp kan gi mellom 15-20 000 produkter, som biodiesel, klær, papir(som varer MYE lenger), cellulose etc.

    Ronald Reagan sa engang: «Kids of today, they get together, they smoke marihuana, and they talk»…som om dette skulle vært oppskriften til et terrorvelde.» Let’s nerf the world». Det er skremmende hvordan et nogenlunde oppegåendes menneske kan si dette helt seriøst i en presseuttalelse, selvom det er mange år siden og man var mer redde for cannabis enn hva vi er i dagens samfunn. Vi får bare håpe Verden får opp øynene snart før det er for sent.

    Det utgjør idag en av verdens desidert største ubukte naturressurser…

  8. Krigen mot cannabis er bare latterlig. Jeg har gjort min del av duskutering for cannabis, i alt fra skole sammenheng til privat, og folk vet ingenting. det er så mye feilinformasjon der ute at ingen vet hva de skal høre på. jeg har fått høre «det er feil fordi det er ulovlig» og «det fører til tyngre stoffer» så mange ganger at jeg blir frustrert hver gang jeg hører det.
    eneste grunnen til at det «fører til tyngre stoffer» er fordi du blir puttet inn i et kriminelt miljø fordi det er ulovlig.

    Jeg aner ikke hvordan media ikke har hatt noen debatt om dette og blindt ignorerer det. har vell noe med feige politikere å gjøre, de tør ikke engang å kommentere det eller diskutere det fordi de er redd for velgerne.

    og jeg vil bare minne alle i oslo området på marijuhana marsjen (mer informasjon på http://www.normal.no ) håper de bestemmer seg for å ha bergen og stavanger også i år.

  9. Historikken til forbudspolitikken er veldig interessann, helt fra start i ca 1900.
    Lurer på om det finnes noe litteratur om dette, helst på norsk, men det er vel tvilsomt. Koblinga til rasisme og som påskudd for fremme andre politiske hensikter er tydelig. Også likheten til med spritforbudet er jo der, med mafia,krim, krig,profitt, osv.
    Men det er nok en endring på gang, men tror nok det vil ta tid.

    1. Det finnes mye god litteratur på engelsk og norsk. Den mest kjente norske klassikeren er Den gode fiende av Nils Christie. På engelsk har du Drug War Heresies, Drug War Crimes, Marijuana Reconsidered, This Is Your Country on Drugs: The Secret History of Getting High in America og The Emperor Wears no Clothes av Jack Herer (som også finnes gratis på nett). History Channel har en god dokumentarserie som heter Hooked: Illegal Drugs and How They Got That Way.

Kommentarer er stengt.